Ett minutts stillhet er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.
Åsta Cooper er en dame på rundt 70 år og gift med sin engelske diplomatmann Thomas, som hun har fulgt verden rundt helt siden de møttes i en bokhandel på Karl Johan tidlig på 1970-tallet.
Vi følger Åsta etter at hun har blitt rammet av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket. Det språket som mannen hennes snakker , og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre.
Den 40 år yngre norske jenta Ane er språklig au pair hos diplomatparet. Hun er en herlig samtalepartner for Åsta med felles interesser for litteratur-, kunst- og musikkopplevelser, men etter hjerneslaget endrer relasjonen seg i mellom dem. Hun blir avhengig av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene. Ane blir også et bindeledd mellom Åsta og mannen, noe som Åsta opplever som fortærende.
En logoped oppfordrer henne til å skrive og snakke norsk, for å hente språket tilbake. Åsta maner frem igjen sin barndom og livet den unge Åsta levde. Hvem var Åsta den gangen, hvem har hun blitt, og hvem blir man når livet snues på hodet?
Dette er liten roman der handlingen veksler mellom den unge Åstas liv og hennes liv nå, der hun sitter igjen, slagrammet, hjelpeløs og bitter på alle rundt seg. Historien om Åsta gjorde inntrykk, og er virkelig verdt å lese.