Billedkunstner Lars Elling har skrevet sin første roman og den er rett og slett en fryd å lese.
Handlingen i boka følger to tidslinjer, den veksler mellom sommeren 1914 , «Den gamles fortelling», og nåtid som er midten på 80-tallet. Her møter vi Filip som har et sterkt ønske om å bli kunstner. Hans bestefar Arnstein bor i generasjonsboligen i Oslo og hans bror Truls bor like over gjerdet. De to har ikke snakket sammen på mange år.
Det er av Filips gretne bestefar Arnstein vi får høre om guttedagene i 1914, hvor han og broren Truls vokser opp med sin dansk-tyske far som har som sitt hovedprosjekt i livet å herde guttene til å bli såkalte «geschickte drenge». Dette innebærer å sende dem ut i Nordmarka med sovepose og fiskestang og la dem få klare seg der sommeren igjennom. Sulten gnager og nattekulda svir, men guttene jakter og sanker og blir sammensveiset. Samtidig, til sin fars store bekymring, har de en eldre bror gående hjemme i sin egen verden.
For en eventyrlig roman! Man skulle tro at Tom Sawyer og Huckleberry Finn har valgt seg Oslomarka istedenfor Missisippielva. Her er det mye kunnskap om naturen, sjølberging og historie.
Personskildringene er frodige og fengende. Med sine særheter, styrker, feil og mangler blir de veldig levende.
Det som for meg gjør boka til en fryd å lese er språket. Det bobler over av språklige bilder, poetiske og kreative formuleringer uten at det blir for mye og svulstig.
Denne må bare oppleves – enten du pakker boka i sekken og tar den med på tur, hjemme, på hytta eller i byen.