Vi skal til Österbotten og en tid da Finland er preget av uår og krig. I 1905 fødes Hilda. Hennes far har dratt til Amerika og igjen sitter moren med det de kalte «Stiresjuka» etter fødselen, det vil si, depresjon.
Hilda vokser opp på garden Sorola trygt beskyttet av legdekona Sanna-täti.
Som 16-åring blir Hilda gravid. Et resultat av et kort, lidenskapelig og ikke minst, etter datiden å regne, umoralsk forhold mellom presten Emil og henne.
Hilda må reise og tar tjeneste på en annen gård. Arbeidet et tungt, men på gården treffer hun Helli. En jente med ben i nesa og sine meningers mot.
I Vasa finnes det en bomullsfabrikk. Drømmen er å begynne der. Det er 11 timers arbeidsdag, men de tjener sine egne penger. Det er drømmen om et annet og selvstendig liv.
Boka lager et litterært bilde hvor den zoomer inn på enkeltmennesket og hverdagsliv, samtidig som det setter Finland inn i verdenspolitikken. Et land i press mellom stormakter. Et land på vei til selvstendighet. Her er det tanker, oppfatninger og reaksjoner på det som skjer. Det er brev, sanger, drømmer, historiske hopp og innsikt. Det handler om bomullens betydning for verden på godt og vondt. De fattig får jobb, men lønna er lav. Dagene er lange og arbeidet krevende. Finland er på vei inn i framtida, på bekostning av arbeidere. I Alakoskis roman er det kvinnene som skriver historien.
Dette er en kraftfull bok inspirert av forfatterens mormor som selv var fabrikkarbeider. Dette er nummer 1 i det som skal bli en serie på 4 bøker. Jeg fikk en fornemmelse av at her møter «Napolikvartetten» «Kniven i ilden».
Boka passer for deg som liker historiske bøker, og jeg vil si at det er en viktig bok å få med seg.