Lucy er en ung småbarnsmor som bor i New York tidlig på 80-tallet. Hun forteller sin historie mens hun ligger i sykesengen under et lengre opphold på sykehus. Hva hun er innlagt for vites ikke. Hun er trist og ensom og ligger i sengen å ser tilbake på opplevelser og hendelser fra eget liv. Gjennom bruddstykker av Lucys fortid forstår vi at hun har vært offer for grov omsorgssvikt, utenforskap og ekstrem fattigdom. Selv om Lucys kom fra «ingenting», og hadde alle odds mot seg, har hun klart seg. Hun kom seg vekk fra familien, utdannet seg, giftet seg og fikk barn, og drømmer om å leve av å skrive. Etter at Lucy reiste hjemmefra for å gå på universitetet har hun hatt svært liten kontakt med familien. Overraskelsen er stor når moren hennes kommer på besøk på sykehuset og sitter sammen med henne i flere dager. Lucy elsker moren sin, på tross av en smertefull og ukjærlig barndom. Lucy har behov for å snakke ut med moren sin, men samtalene mellom dem er svært ordknappe og de ender begge opp med å gå rundt grøten. Kanskje er sannheten for smertefull?
Forfatter Elizabeth Strout er en mester i å få fram det usagte og få forfattere skildrer folks følelsesliv og erfaringer med en slik omsorg og med så mange lag som Strout. Lucy Barton er en sterk, klok og brutal historie med et nøkternt og ujålete språk. Boken er på knappe 180 sider, men det er en stor bok du har med deg lenge.
Elizabeth har skrevet to påfølgende bøker om Lucy Barton, «Hva som helst er mulig» fra 2018 og «Åh, William!» som kom på norsk i vår .
Mari Snortheim, Røros bibliotek.