Ved første øyekast på bokas tiltalende cover, skulle man kanskje tro dette er en feelgood-roman. Men som tittelen antyder, ligger det noe bak det vakre – en ganske mørk og brutal virkelighet.
Vi skal til en liten landsby i Sør-Frankrike, hvor rettsantropolog Bruno Quist lever et trygt og godt liv med sin kone og to barn. Men da en sekk med menneskelige levninger blir funnet av drapsavsnittet i Perpignan, kastes Bruno inn i en etterforskning som skal vise seg å være både urovekkende og personlig. Levningene tilhører en liten familie – mor, far og et barn – og sporene leder til det tilsynelatende fredelige nærområdet. Etter hvert som Bruno og drapsavsnittet graver dypere, avdekkes et nett av mørke hemmeligheter, og han innser at ondskapen ikke bare truer landsbyen – den truer også hans privatliv.
Dette er en krimroman som både engasjerer og utfordrer. Med dagsaktuelle temaer som flyktninger og rasisme, leverer forfatteren en historie som føles ekte og relevant. Persongalleriet er troverdig og lett å bli kjent med. Selv om tempoet er ganske rolig, holder spenningen seg utover boka. Atmosfæren veksler mellom varm, sommerlig idyll og en mørk, truende undertone.
Passer for deg som liker krim som er spennende uten å bli blodig – selv om virkeligheten den skildrer er brutal. En ekstra bonus? Boka tar deg med til sydligere strøk gjennom sanselige beskrivelser av mat og kulinariske opplevelser, noe hovedpersonen brenner for.