9. april er en viktig dato i norsk historie. Derfor passer det ekstra godt å løfte fram en bok som tar for seg en del av krigshistorien som ikke har fått særlig stor plass, og som jeg selv visste lite om fra før.
Lebensborn er en grafisk roman der Isabelle Maroger forteller historien om sin egen familie. Moren hennes ble født på Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk i 1944 – et av fødehjemmene nazistene opprettet for mødre og barn de mente var «rasebiologisk verdifulle». Moren var norsk, faren tysk soldat. Etter krigen ble skammen for stor for den unge moren Gerda, og datteren ble adoptert bort til en familie i Frankrike. Først mange år senere fikk hun vite sannheten.
Boka er laget i tegneserieformat og er lett å lese, men innholdet treffer hardt. Den er rettet mot ungdom, men passer like godt for voksne. Jeg ble særlig berørt av Gerdas historie – skammen hun bar på, valget hun tok, og hvordan hemmeligheten preget både henne og datteren i mange år.
Lebensborn gir et nært og menneskelig innblikk i hva krigen gjorde med enkeltpersoner, langt unna frontlinjene. En stille, sterk og viktig bok.
Anbefaler boka på det varmeste!