Ferdinand von Schirachs novellesamling Forbrytelser er ikke en typisk krim. Som en av Tysklands fremste forsvarsadvokater henter Schirach inspirasjon fra egne saksmapper, og resultatet er en samling fortellinger som treffer hardere enn det meste av fiksjonen.
Det som gjør boken spesiell, er Schirachs evne til å skrelle bort alt unødvendig fyll. Språket er presist og nesten klinisk, men under den kjølige overflaten banker et intenst hjerte for de menneskelige skjebnene som havner i rettssystemets kvern. Han utforsker ikke bare hva som skjedde, men de psykologiske drivkreftene bak handlingene. Schirach minner oss på at skillet mellom en lovlydig borger og en tiltalt ofte er skremmende tynt. Kan en handling være forståelig selv om den er juridisk forkastelig?
Valget av Schirach som årets påskelesning falt naturlig etter det som ble fjorårets påskelesningshøydepunkt; Elisa Hovens Mørke øyeblikk. Begge forfatterne deler en sjelden evne til å skildre jussens skyggesider med en faglig tyngde som gir fortellingene en helt egen spenning. Der Hoven kommer med sine skarpe observasjoner, leverer Schirach knappe, men til tider rystende historier som tvinger leseren til å ta stilling til store spørsmål om skyld og soning.
Boken er perfekt for påsken. Siden den består av korte, frittstående historier, fungerer den like godt i små pauser, som i økter i solveggen. Men vær advart: Historiene blir sittende i kroppen lenge etter at siste side er lest.