Avslutninger er enklere enn begynnelser
Avslutninger handler om Sarah, 50 år, som har jobbet de siste 30 årene på sykehjem. Hun har hatt en vanskelig oppvekst med en rockestjernefar som var litt for glad i sterke stoffer og en mor som døde på traumatisk vis da Sarah bare var et barn, og hun er veldig, veldig ensom! Sarah distanserer seg fra det meste og de fleste i hverdagen, og er flink til å skyve bort de tunge tankene. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et for lengst avsluttet kjærlighetsforhold.
Dagene til Sarah består i å gå på jobb, og når noen dør, gjør hun det til sin plikt å gjøre ferdig det den døde ikke fikk avsluttet eller fullført. Uansett om det er en bok hun leser ferdig for dem på kirkegården, en kake hun spiser opp, et broderi hun syr ferdig, en kald kaffeskvett hun drikker opp eller et puslespill hun legger ferdig. Selv om det puslespillet har 18000 brikker og tar opp all plassen i stua hennes. Sarah syns nemlig der er mye enklere med avslutninger enn med begynnelser. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna. Så risikerer hun ikke å bli såret.
Men når naboen hennes dør og hun må fullføre en blomsterkrans naboen hadde begynt på, blir hun kjent med blomsterhandleren Mehmet, som alltid går med rare, fargerike strikkagensere, selv midt på sommeren. Og hun får lyst til å møte han igjen, noe som er veldig rart, siden hun ikke bruker å ha lyst til å møte noen som helst.
I leiligheten til den døde naboen flytter den inn en liten familie, og Sarah som aldri snakker med noen, begynner å snakke med de to barna i familien. Hva er det som skjer? Og når Sarah plutselig mister jobben, på dagen, er forandringen total. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden, og finne ut av hvem hun egentlig er og ta aktivt del i sitt eget liv, og til hvordan hun framover kan leve det livet.
Dette er en aldeles nydelig og annerledes bok..Den minner meg litt om både bøkene om Vilma Veierød og Eleanor Olliphan, som jeg også likte veldig godt.
Forfatteren forteller at hun med boka først og fremst ønsker å fortelle en god historie og det syns jeg så absolutt ho har klart!