Vi kjenner Anne Sverdrup-Thygeson som damen bak sakprosabøkene «Skogen» og «Insektenes planet». Bøkene hennes er oversatt til 25 språk. og «Insektenes planet» lå på Sunday Times bestselgerliste – og ble kåret til en av de ti viktigste vitenskapsbøkene i 2019 av The Smithsonian i USA.
Nå har hun begitt seg ut i den skjønnlitterære verden, men uten at sakprosaen slipper helt taket.
Vi møter Eva Wist, en biolog i livskrise. Hun og samboeren har nylig opplevd en dødfødsel. I kjølvannet av krisen, tar Eva på seg en sommerjobb i en bygd i Vestfold som går ut på å finne den sjeldne eremittbillen som alle trodde var utryddet. Sammen med hunden sin og et vell av sorg, flytter hun inn i en sliten avsidesliggende rønne av et hus. Alt dette uten at samboeren vet noen ting.
Den gamle eikeskogen i området er perfekt både for billen og for Eva, og leseren får mye kunnskap om skog, innsekter og hule eiketrær.
Hennes nærmeste nabo, den 70 år gamle Olga, er også som en eremitt å regne, og Eva trekkes mot denne folkesky, bitre og eksentriske damen.
Olgas onkel er hyllet som bygdas store krigshelt, men Olga selv holder seg unna hyllesten. Og hun vil for all del ikke selge eiendom til utviklere med penger som vi skape arbeidsplasser.
De kaller det grønn næring, men kommer til å ødelegge mye natur på veien.
For hva gir egentlig en bille av verdiskaping?
Evas livskrise, Olgas hemmelighet og en billes eksistens er tre historier som veves sammen i et broket bilde.
Hvor lite er mennesket, men hvor stor skade kan det gjøre?
Jeg ble engasjert av alle historiene. Her er det noe for enhver smak. Biologi, relasjoner, vennskap, krigshistorie, skog, insekter, familiehemmeligheter, næringsutvikling, og en byråkrat med ymse hensikter.
En ting er sikkert. Det finnes flere hemmeligheter i skogen enn en mulig eremittbille.
Noen karakterer blir vi godt kjent med, andre er mer perifere. Sånn er det ellers i livet også.