Katti Anker Møller (1868-1945) er en av de viktigste kvinneskikkelsene i norsk historie, men også en person mange vet overraskende lite om. Denne biografien gir et levende og fascinerende innblikk i livet til kvinnen som våget å utfordre samfunnets sterkeste normer i en tid da det kunne koste både omdømme og sosial status.
Født inn i en av Norges mektigste familier vokste Katti opp på Sagatun ved Hamar, omgitt av kulturpersonligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett. Hun var kjent for sin skjønnhet, giftet seg med godseieren Kai Møller og kunne uten problemer ha levd et komfortabelt og bekymringsløst liv på storgården Thorsø. Likevel valgte hun en helt annen vei.
Allerede ved sitt eget bryllup viste hun sitt opprør mot etablerte sannheter. Hun fikk endret vielsesritualet slik at løftet om kvinnens underordning under mannen ble fjernet. Senere ble hun dypt preget av hvordan kvinner manglet kunnskap om seksualitet, ekteskap og barnefødsler. Særlig gjorde skjebnen til tjenestejentene inntrykk på henne. Som husfrue opplevde hun på nært hold hvordan unge kvinner ble gravide uten støtte eller hjelp, ofte med katastrofale konsekvenser.
Et avgjørende vendepunkt kom da hennes egen mor døde, utslitt etter ti fødsler. Ved morens båre lovet Katti at hun skulle vie livet sitt til å forbedre kvinners kår. Dette løftet ble drivkraften bak et livslangt engasjement for mødres helse, seksualopplysning og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Mens mange av samtidens kvinnesaksforkjempere først og fremst arbeidet for utdanning og yrkesmuligheter, mente Katti Anker Møller at den viktigste friheten var retten til å bestemme hvor mange barn man skulle få. Hun tok til orde for prevensjon, seksualopplysning og en mer human abortlovgivning, temaer som på begynnelsen av 1900-tallet ble oppfattet som både skandaløse og umoralske.
Boka skildrer på en gripende måte hvordan hun tålte harde angrep fra politikere, kirkelige miljøer og kjente kulturpersonligheter som Knut Hamsun og Sigrid Undset. Likevel ga hun aldri opp kampen. Opprettelsen av Mødrehygienekontoret ble et viktig gjennombrudd og ga kvinner tilgang til kunnskap og rådgivning som tidligere hadde vært utilgjengelig.
Det mest imponerende ved fortellingen er kanskje hvordan Katti kombinerte privilegier med en sterk sosial samvittighet. Hun brukte sin posisjon til å løfte fram dem som manglet både stemme og innflytelse. Hennes kamp mot straff for abort og for kvinners selvbestemmelse skulle få betydning langt utover hennes egen levetid. Flere av reformene hun kjempet for, ble først gjennomført mange år etter hennes død.
Da frigjøringsdagen kom 8. mai 1945, lå Katti Anker Møller for døden. Hun kunne likevel se tilbake på et liv som hadde bidratt til å forandre Norge. Fremtidige generasjoner av kvinner fikk langt større frihet til å velge utdanning, arbeid, partner og familie enn hennes egen generasjon noen gang hadde hatt.
Dette er en inspirerende og tankevekkende biografi om en kvinne som gikk foran der andre vegret seg. Boka gir både verdifull historisk innsikt og en påminnelse om at mange av rettighetene vi tar for gitt i dag, er resultatet av enkeltmenneskers mot og utholdenhet. Anbefales varmt.