Pressefotografen Julien Desmanges ankommer Gaza. Omgitt av ruiner, i stillheten under en skjør våpenhvile, får han øye på en eldre mann som sitter og leser utenfor en bokhandel. Før han får fotografere ham, insisterer mannen på at Julien skal høre på historien hans.
Slik åpner Nabil Al Jaber døren til sitt indre bibliotek, og leseren inviteres inn i en fortelling der litteratur og liv veves tett sammen.
Gjennom Nabils historie får vi et sterkt innblikk i hvordan det er å leve i et krigsherjet Gaza, og hvordan mennesker forsøker å beholde noe normalitet oppi alt det unormale. Bøkene han bærer med seg – både fysisk og i minnet – blir et anker i en tilværelse preget av vold, eksil og fordrivelse. Samtidig rommer fortellingen varme, vennskap og kjærlighet, og viser hvordan litteraturen kan gi både trøst og retning når alt annet vakler. Romanen er både stillferdig og sterk, og viser hvordan historier kan gi støtte og holde fast ved det menneskelige når omgivelsene preges av uro og usikkerhet.
«Bibliotekaren i Gaza» gir et nært og menneskelig perspektiv på en konflikt vi ofte bare ser gjennom nyhetsbilder – Boka ble værende i tankene mine lenge etter siste side var lest.
