«Gro Dahles bestemordikt er fulle av jubel og hverdag» skriver Jannecken Øverland i en anmeldelse i Klassekampen. «Årets bok» kaller hun også denne skattkista av en diktsamling.
Hva forbinder vi med bestemødre? Felles for alle er at de har barn som har fått barn, og det betyr at de ikke er helt unge lenger. Diktene handler om å finne seg til rette i en ny rolle, og at det å bli bestemor også sier noe om alder. Det handler om å omfavne denne alderen en har fått. Det handler om forholdet til foreldrene til barnet, sine egne barn, hva er riktig behandling av babyer nå? Kan hendene huske omsorgen for egne barn? Hvordan var det nå igjen dette med… Det er nye måter, ny kunnskap. Ikke hovedomsorgsperson denne gangen, men fremdeles omsorgsperson: «Bestemor blekksprut har åtte armer og fem kluter og lommene fulle av trøst» Hva forventes av bestemødre? Må de strikke? Sitter de alltid klar med kalenderen og svarer JA!JA! JA!?
Sist, men ikke minst, handler diktene om forholdet til barnebarnet: Å lære et helt nytt, lite menneske å kjenne, undre seg over det og sammen med det, være med på barnets oppdagelsesferd i verden, sanse verden på nytt slik barnet sanser:
«Lån meg munnen din
sier jeg til barnebarnet
så jeg kan smake krem
slik du smaker krem.«
Det er vakkert, det er lekent, det er usikkerhet og bekymring, det er trygghet, det er undring, det er glede, det er masing, det er ønske om å leve lenge for å følge barnebarnet lengst mulig,
«det er stive knær, vonde tær
føtter som knirker
kommer meg ikke opp engang
ikke uten en stol å støtte meg til.
Men hvorfor skal jeg opp?
Det er gulvet det handler om nå
det er her alt det viktigste skjer.«
Boka har en egen avdeling for bestefedre, og et humoristisk skråblikk på noen ganger dominerende bestemødre, som passer på bestefedrene og tror de vet best:
«Bestefaren vet ikke helt
hva han skal gjøre
hvordan bleia skal sitte.
Ikke så stramt
og vingene ut.
Hvilke vinger? spør han.»
I et annet dikt sies det så fint at «bestefedre kan være de beste bestemødrene som finnes.» Hele storfamilien får også sitt eget dikt, og flere dikt handler om generasjonenes gang, om røtter. Det trengs en hel skog av tanter og onkler, bestefedre og bestemødre, skogen har røtter og grener å klatre på, grener som bærer:
«Ikke den greina
for den er for tynn
ikke den
for den er råtten
men denne her
den kan bære deg
så langt du vil»
Boka vil gå rett til hjertet på alle bestemødre, eller bestefedre, eller de som har eller har hatt et nært forhold til en bestemor eller bestefar, eller de om har et lite barn i livet sitt, eller har hatt det, eller de som ganske enkelt er glad i språk og gode formuleringer. Mitt eksemplar av boka er fullt av gule lapper. Det diktet! Nei det! Eller det! Boka er full av sitat-vennlige formuleringer. Det er dikt som kan deles med nybakte foreldre, med andre besteforeldre, dikt som kan brukes til dåp, navnefest, konfirmasjon og bursdagskort.
Til slutt: Hva et barnebarn i livet kan bety, kan neppe sies vakrere enn dette:
«Det er ikke bare jeg som bærer
barnet bærer også meg.»