«Uansett kva du gjer, uansett kor hardt du arbeider: Noko kjem til å gå gale. Men vi gir oss ikkje.»
Det gjorde de jammen meg heller ikke, Brødrene Eikemo. Per, Reidar, Kåre, Martin og Einar. Per var faren til bokas forfatter, Marit Eikemo.
Hun tar oss med til Odda, industrisamfunnet som har fostra Lothepus, joggeraneren, Frode Grytten og maratonbrødrene Eikemo. Det er bare å søke det opp. Der får du hele gjengen, med bilder og det hele.
Brødrenes far, Lars, malte motstandsmerket på bergveggen under krigen. Etter krigen bygde han hus i Bergjaflotvegen og historien bygges rundt dette huset. Det er hit de vender tilbake i livets krappe svinger, om behovet skulle melde seg.
Da Lars omkommer i en ulykke, er det eldstesønnen Per på 14 år, Marits far, som blir mannen i huset. Hendelsen vil prege han for livet.
Alle de fem brødrene portretteres i boka, likevel er fellesskapet sentralt. Det er intet mindre enn en slektskrønike vi snakker om her. En familiesaga om trange kår, unike individer og harde tak.
Det er lite med klemmer, men desto mer svart humor. Det er historier om mot og dristighet, kanskje til tider dumdristighet. Arbeidsmoralen er alltid høy. Og av og til går det galt. Riktig galt.
Dette er en kraftfull bok, skrevet med stor kjærlighet og stolthet. Kledd i en drivende god språkdrakt, blir det et godt litterært testamente over en slekt, en periode og et sted.
Odda, denne for oss, avkroken nederst, innerst i Sørfjorden. Forbundet med smelteverket, omkranset av bratte bakker og nabo til Folgefonna. Jeg har vært der, og fikk lyst til å reise tilbake, men med et nytt blikk. Vekket av brødrene Eikemo.
Denne boka vil stå seg for ettertiden.
Passer for deg som liker slektsromaner, norsk på norsk og etterkrigshistorie. Jeg tror jammen at om du liker Thor Gotaas sine bøker, så liker du også denne.