Kråka og kråkefuglene er for de fleste kjent som «møkkafugler», bråkmakere og åtseletere. I mange myter er de tilknyttet døden.
Mindre uhyggelig og fascinerende blir det ikke når forfatteren forteller oss hvor like kråkefuglene er oss mennesker. Utallige undersøkelser viser at kråka er en av verdens smarteste fugler, og intelligensen bruker de gjerne til å stjele, mobbe og angripe i flokk. De scorer høyt på bruk av redskaper og kan til og med lage dem selv. Kråkefuglene kommuniserer godt og overleverer kunnskap mellom generasjoner. Langsinte er de også, de gjenkjenner ansikter og klekker gjerne ut en passende hevn.
Selv har vi ofte sett skjærene på gårdsplassen, og det er helt tydelig at de organiserer seg for å erte katta. Nå har jeg lært at fuglene kjeder seg, intelligensen deres overstiger hva de trenger for å overleve som art, derfor leker de.
Med en blanding av fasinasjon og respekt må jeg innrømme at jeg heretter oppfører meg ekstra ordentlig og tar en titt rundt meg når jeg er ute og går, er det noen som følger med?