Ikke la deg skremme av tittelen. Jeg innrømmer at jeg vegret meg for å sette boka i hylla foran små og store lånere, men takk og lov for gode lesetips, denne boka bør ikke gjemmes bort.
Nå er tida her igjen. Media flommer over av alt russen gjør og ikke gjør, men her er det hele snudd litt på hodet. VG-journalist Ivar Brandvol har avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved russebransjen og lar ungdommen under full anonymitet selv fortelle de hittil ukjente detaljene om russetiden. Det fortelles om nådeløs utestenging, internkontrakter på bussen, prøvefester og avstemminger.
Brandvol tar spesielt for seg russebussene, en helt selvstendig sone hvor russen kan definere egne spilleregler, uten at foreldre, politi eller andre voktere griper inn.
Markedsføringen begynner lenge før russetida, ofte allerede på ungdomsskolen. Elevene forteller at de er redde for komme i konflikt med bedriftene, de er svært unge og helt uten erfaring første gang de prøver seg som dorullselgere og bilkjøpere. En ubalanse i maktforholdet gjør det heller ikke enklere. Gratis fester med gratis alkohol sier man ikke nei til, men eksemplene på unge jenter som utsettes for sexpress er mange.
Elevene klager nesten aldri, av to grunner: Mange kontrakter inneholder et punkt om taushetsplikt, og russen forbys å si noe negativt om forhandleren. Det er heller ikke uvanlig med avtaler der ingen i gruppen kan kjøpe noe fra andre bedrifter. Gruppene som deler positive poster på sosiale medier, får bonus.
Det finnes ungdom som investerer mange penger i russetiden. De ivrigste russegruppene har tre slippfester på høsten før russetiden: teaserslipp, dekkslipp og hovedslipp. Klesbedriftene selger tre sett med klær, i tillegg til andre ting. Slippfestene skaper store inntekter for russebransjen. Russebussene som mener alvor, får produsert opptil 10 låter og betaler sekssifrede beløp for dem.
Bussene skaper en enorm omsetning. Når markedsprisen er høy, vil det alltid lønne seg å reparere. Ofte er ikke bussene i den stand de ble lovet. Alt fra motor til girkasse blir byttet ut på de gamle bussene som videre fører til trafikkfarlige busser med store feil og mangler. Ikke sjelden fordufter bedriften, og kontorledelsen slutter å svare når problemene tårner seg opp.
Historiene er drøyere enn jeg hadde forstilt meg, men fortvil ikke. Det jobbes med lover og regler for at russetida skal bli ei tryggere tid for alle, og i slutten av boka kommer også noen konkrete tips til både elever, foreldre og skolen: Slik kan du gjøre russetiden litt tryggere.
Godt å vite, og lykke til med feiringen alle flotte ungdommer!