Henninge Torp Bie skulle skrive masteroppgave om den eksotiske kysthumla på øya Fair Isle mellom Skottland og Orkenøyene. Så kom Korona-pandemien, og hun reiste i stedet til Eløen i Oslofjorden for å studere engtjæreblom. På Eløen hadde hun feriert hver eneste sommer. Likevel oppdaget hun noe nytt. Det var villbier hun aldri før hadde sett, og bier hun ikke en gang visste at eksisterte. Lærdommen er at jo lavere tempo, jo mer avgrenset natur, jo mer oppdager man.
Boka er en veksling mellom poetiske skildringer av livet og naturen på Eløen fra april til september, og mer faktabaserte kapitler som tar for seg 34 av Norges 211 biearter. Det er bier med bukser, bier som bor i sneglehus, bier som samler olje og bier som sover i blåklokker, for å nevne noen. Det er bier som er truet, og bier som lever godt. Boka skildrer også omgivelsene biene er avhengige av. På den måten blir vi kjent med andre insekter, planter og fugler. Gjennom å skildre sammenhengene mellom biene og andre arter, inspirerer boka til å lære mer om et mangfold av arter, og til å ta vare på det skjøre samspillet artene i mellom.
Boka vekker nysgjerrigheten på egen nær-natur. Hvem vet, om du senker tempoet, kanskje du oppdager noe nytt i grøftekanten rett ved ditt eget hus?