Det er en fortelling om gjeteren Benedikt, som i førjulstida for tjuesjuende gang går opp i de islandske fjellandskapene, for å hente inn de sauene som ikke har blitt funnet tidligere på høsten. Benedikt går sammen med hunden Leo og bukken Knasten. Dette året kommer de ut for et kraftig uvær. De må kjempe mot naturkreftene, og i stormen gjøre Benedikt seg tanker rundt eget liv. Tema som tap, håp og motstandskraft er kanskje det som gjør at boka fortsatt når ut til, og berører, lesere verden over. Naturbeskrivelser er en viktig del av verket, og det er så usedvanlig godt skrevet at det skaper en storslått og samtidig iskald leseropplevelse.
Så vidt jeg har kunnet lese meg til er boka basert på en sann historie om en islandsk bonde som på mirakuløst vis overlevde ufattelige strabaser da han i desember i 1925 bega seg ut på «eftirleit» etter tapt sau. Denne historien har Gunnarsson gjort om til en filosofisk og poetisk heltefortelling. Det er en hyllest til det å holde ut, kall og plikt, omsorg for våre medskapninger og i tillegg en kjærlighetserklæring til naturen.
Båndene til Det nye testamentet er tydelig til stede i denne lille fortellingen, gjennom gjeteren Benedikt som uselvisk har omsorg for, og vil beskytte de sauene som fortsatt er ute i stormen. Benedikt er, som den gode hyrden i Bibelen, klar for å ofre livet for å hjelpe eller redde andre.
Boka er på knapt 100 sider og er nydelig lesestoff i desemberhøytiden. Med ønske om en god jul og god lesning!