Dette er en imponerende oppslukende novellesamling som gir lyst til å lese videre og videre.
Det er et kjent sitat fra George R.R. Martin som lyder: «En leser lever tusen liv før han dør. Mannen som aldri leser lever bare ett.» Og det sies at lesing bygger opp evnen til å sette seg inn i andres liv og virkelighet. Denne boken er et godt eksempel på begge deler, her får man satt foten inn i mange ulike liv – og man får virkelig levd seg inn i mange ulike situasjoner.
Det som appellerer til meg med denne boken er at den er skrevet på en sånn måte at man virkelig havner midt i handlingen – og får en følelse av å være tilstede. Denne forfatteren vet hvordan leseren skal trekkes inn.
Det er jo skrekkblandet deilig å være en ungdoms-jente som er nødt til å være med på fetterens pinlige konfirmasjonsselskap, tenke hennes tanker om andre familiemedlemmer og se det hun observerer. Og stykket med med marsipankake som jenta ikke vil spise, men må presse i seg likevel fordi alle følger med er det mest virkelige stykket mat jeg noen gang har lest – jeg kunne se det, kjenne teksturene og til og med høre kakestykket, som ble most på tallerkenen. Denne situasjonen er fra den første novellen – som jeg anser som mesterverket i samlingen – her får man føle mye, både mentalt og fysisk. Så det er egentlig bare å begynne med begynnelsen og se om du blir revet med videre.
Jeg gleder meg i hvert fall til å se om Frida Fliflet kommer til å skrive flere noveller! Disse var virkelig bra!