Vi befinner oss på Svalbard i 2110. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap der menneskene lever i pakt med naturen uten kontakt med omverdenen. Brått rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, hans to lillebrødre, bestemor Louise, Rakel og hennes lillesøster er de eneste som overlever den grusomme pandemien.
De seks er godt rustet til å leve i isødet. Jakt, sanking av mat og dyrking av grønnsaker i drivhus gjør at de klarer å overleve i de karrige omgivelsene. Tommy er innstilt på å fortsette livet på Svalbard, men Rakel er besatt av tanken på å møte andre mennesker. I desperasjon får hun telefonisk kontakt med omverdenen og i håp om å bli reddet, lokker hun med frøhvelvet. De er nemlig i besittelse av en helt spesiell skatt, for dypt inne i fjellet ligger et hvelv fylt av matfrø fra hele verden. Tommy har fått i oppgave av bestemoren å ta over rollen som frøvokter for denne verdensarven. En ekspedisjon blir satt i gang for å finne Svalbard og frøene, og slik møter vi også igjen Tao fra «Bienes historie» som nå leder ekspedisjonen mot nord.
Dette er ingen klassisk dystopi. Selv om romanen rommer et dypt alvor og bekymring for planeten vår, viser også Lundes historie omsorg og varme i et vilt og vakkert landskap med innsikt og respekt for naturen. Lunde har gjort god research og gir leseren kunnskap om både Svalbard, klima og ulike prosjekter.
«Drømmen om et tre» er en god avslutning på klimakvartetten, og med et gjensyn med både Tao fra «Bienes historie» og bestemor Louise fra «Blå» er ringen sluttet. Romanen anbefales på det varmeste, og kan fint leses uavhengig av de andre bøkene.
Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.