Da Tsitsi Dangarembgas debutroman utkom i 1988, var det den første roman på engelsk skrevet av en zimbabwisk kvinne. «Nervøse tilstander» er nå oversatt til norsk, og regnes i dag som en moderne klassiker og et hovedverk i nyere afrikansk litteratur.
«Å være kvinne er en tung byrde» blir 13 år gamle Tambudzai fortalt. «Hvis noen må ofre seg er det du som må gjøre det. Det er ikke lett. Du må lære det tidlig, helt fra du er liten. Jo tidligere, jo bedre, slik er det lettere siden. Svarte er vi, og fattige er vi, og kvinner attpåtil. Aiwa! Det som vil hjelpe deg barnet mitt, er å lære deg å bære ditt åk med styrke»
Men Tambudzai nekter å godta sin skjebne. Hun raser mot storebroren som får lov til å gå på skole, og hun dyrker mais for å tjene penger til sin egen skolegang. Da broren dør av sykdom åpner endelig mulighetene seg. Som eldstejente og uten gutter i familien får hun en mulighet som de færreste jenter kan drømme om. Hennes velutdannede onkel føler et stort ansvar for familien og klarer å overbevise foreldrene om at skolegang kan være en god investering. Dermed er det bestemt. Tambudzai får plass på misjonsskolen der onkelen er rektor. Hun blir en del av familien der en helt ny verden åpner seg.
Vi befinner oss i den sene kolonialismens tid, før frigjøringskrigen har begynt. Selv om Dangarembga skildrer mennesker helt nederst på rangstigen er historien likevel fylt av ungdommelig overmot og håp. Det er en historie som får deg til å dra på smilebåndet.
Historien er så levende fortalt at jeg måtte dobbeltsjekke om romanen kanskje likevel kunne være en selvbiografi. Det var den ikke. Men likevel, hurra for damer med bein i nesa!
Dangarembga har fulgt ungjenta videre i livet, i to romaner til. «Alt jeg ikke er» har nylig kommet ut på norsk, siste bok kommer i 2025. Det er bare å glede seg!