Novellesamlingen «Eg rissa desse runene» av Aina Basso er tuftet på noe særegent: Hver novelle er nemlig basert på faktiske runeinskripsjoner som stammer fra middelalderens Norge. Et interessant og fengende konsept!
Runene det tas utgangspunkt i, er risset inn i pinner som i hovedsak er funnet ved Bryggen i Bergen. Dette er korte tekster, som det selv for eksperter ikke alltid er mulig å vite hva henviser til. Her kommer Bassos diktning inn, som med stort hensyn til datidens forhold, både stedlig og kulturelt, skriver fram ulike skjebner.
Eksempelvis springer novellen «Tannknekkaren» ut fra inskripsjonen «Bergsveinn», og handler om smeden Bergsveinn som reiser rundt på gårder for å trekke tenner. Her får vi, mellom byller og tannverk, høre hvordan han minnes kona si, som kom fra huldrefolket.
I «Nonneseter» er det inskripsjonen «Ver helsa Maria, full av nåde» som får en historie, og fortellingen dreier seg om en ung klosternovise. Hun får i oppdrag å overlevere dulgte beskjeder mellom en nonne og en prest, mens hun selv lurer på om hun er helt glemt av sine nærmeste.
Slik runetekstene er det, er også novellene åpne for tolkning, og på samme måte er begge tidvis preget av både magi og religion. Likevel er det hard realisme i de detaljerte skildringene i boka, og fortid og nåtid bindes kløktig sammen gjennom beskrivelser av menneskelig væremåte. Etter hvert som man leser, trer dessuten en sammenheng mellom de ulike novellene nesten umerkelig fram – et smidig grep som høyner leseopplevelsen.