Året er 1942 og andre verdenskrig herjer landet. Martinsen holder seg nøytral til den politiske situasjonen, men misliker at både kollegaer og enkelte familiemedlemmer sympatiserer med NS.
Enklere blir ikke situasjonen da den kjente advokaten og NS-politikeren Jens Otto Helmersen blir funnet skutt i hytta si. Jøssinger blir umiddelbart mistenkeliggjort, så her gjelder det å følge alle spor. Problemet er bare at det ikke finnes noen spor, snøen rundt hytta er nemlig helt urørt. Helmersens datter og hennes forlovede som finner den døde bedyrer sin uskyld, men hvem kan det ellers være? Helmersen etterlater seg to voksne døtre, en elskerinne og en fraskilt kone. Et nyskrevet testamente blir stående i fokus.
Dette er krim man kan lene seg tilbake for å nyte, en liten kjærlighetshistorie får vi også ta del i. Forfatteren har vært etterrettelig på krigsårenes realiteter, både med store historiske hendelser og hverdagsdetaljer. Både bokomslaget, språket og Engly Martinsen selv har et gammelmodig snev. Mobiltelefoner og DNA-profiler finnes ikke, og leseren blir forskånet for blod og gørr.
Klassiske krimmysterier og historie er blandet på en god og underholdende måte, og jeg gleder meg til å følge den sympatiske etterforskeren videre i en dramatisk periode av norgeshistorien.