I liksom-dokumentaren Daisy Jones & The Six følger vi et fiktivt band på deres vei til berømmelse i 70-tallets Los Angeles. Dette er en godbit for alle som vil få en spennende opplevelse av denne epokens magiske, og tidvis knusende, musikkscene.
Daisy Jones vokser opp i L.A., og som ensom tenåring dras hun mot byens rockemiljø på Sunset Strip. Det varer ikke lenge før hun blir «oppdaget», ikke bare for sin slående skjønnhet, men også for sin bemerkelsesverdige sangstemme. Bandet The Six, med den lunefulle Billy Dunne i spissen, er på samme tid i ferd med å slå gjennom. De har forlatt hjemstedet til fordel for L.A., hvor de får både platekontrakt og turnéoppdrag – en turné Billy egenhendig kjører på dunken som følge av rusmisbruk.
Både Daisy og The Six står ved hver sin korsvei når en produsent får en aha-opplevelse: Hva om de slår seg sammen? Møtet blir eksplosivt, og motvillig engasjerer de seg i en kreativ utfoldelse som resulterer i både listetoppende låter og personlige kriser.
Historien er fengslende og troverdig, og et helt underholdningsunivers har oppstått i kjølvannet av boka: Den har blitt til en TV-serie, som i sin tur inneholder spesialkomponert musikk fremført av skuespillerne. Her kan det også nevnes at det er barnebarnet til selveste Elvis Presley, Riley Keough, som gestalter Daisy Jones.
Man kan kanskje spørre seg om det er nødvendig med fiktive gjengivelser fra denne æraen, når det finnes så mange autentiske – men nettopp de skjønnlitterære grepene gir rom for en helstøpt fortelling, som fenger fra begynnelse til slutt.