Museum for mordere og redningsmenn er en frittstående oppfølger til Leksikon om lys og mørke, som fortalte parallelt om Henry Rinnans torturvelde og den jødiske Glott-familiens skjebne, og viste hvordan de to historiene på mørkt vis skulle krysse hverandre etter krigen. Glott-familien som omtales er Strangers kone og barns forfedre, og i den nye boka er det fortsatt denne familiens prøvelser som er tema. Samtidig kretser bokas andre hovedspor rundt hva som skjedde når Rakel og Jacob Feldmann, et jødisk ektepar på flukt, endte opp med å bli drept av grenselosene de trodde skulle redde dem – de samme som faktisk også reddet Glott-familien.
Der første bok var bygd opp som et leksikon fra a til å, benytter Stranger seg av et unikt fortellerteknisk grep også i oppfølgeren. Den er utformet som et museum, der saler fylt med gjenstander, bilder og minner utgjør kapitlene. Det er en skakende opplevelse å bevege seg mellom brokkene av informasjon som vitner om ugjerningene som fant sted i Norge: en maskinskrevet liste over beslaglagte gjenstander fra familien Glotts hjem; en tegning laget av sju år gamle John fra Strømmen, bare måneder før han ble gasset ihjel i Auschwitz; et bilde av ståltråden som ble brukt til å surre fast steiner til ekteparet Feldmanns kropper, så de kunne senkes i et tjern.
Stranger syr dette sammen til en helhetlig, manende historie som viser små – og smått utrolige – sammenhenger i kaoset som utspant seg i krigsårene, og også de ufattelige dilemmaene mennesker ble stilt overfor. Det han driver med er skrivekunst på høyt nivå, og ikke minst nyskapende formidling av det norske holocaust. Lesere burde stille seg i kø for å ta imot, og la seg berøre. Det tror jeg nok mange også kommer til å gjøre!