Det finnes ingen grenser for gult er en roman om et uventet vennskap og om kunstnerisk berettigelse. Og om hva må man velge bort for å få rom til å skape.
Sigrid er småbarnsmor, jobber som boligplanlegger hos PP bygg og eiendom, er gift med en mann som ikke har jobb og økonomien skranter. Sigrid er kunstner, har bodd i gata i 40 år, har lite penger, er syk og etter hvert viser det seg at hun og er nokså ensom. For å flykte fra hverdagens realiteter skriver Sigrid dikt og Marika har et sterkt ønske om å male sine siste bilder, men det er mye som står i veien for begge to. De finner støtte i hverandre, men å være til hjelp for en annen er ikke alltid en enkel sak.
Forfatteren selv sier at hun ønsket å skrive om det livsviktige vennskapet som kan være like komplekst og interessant som en kjærlighetshistorie. Dette mener jeg at hun at hun har klart.
En fin bok om et tilfeldig vennskap, men også en historie som gir et sidespark til dagens samfunn og hjelpeapparatet vi har rundt oss. Den viser oss hvor hjelpeløse vi kan bli om vi ikke har noen nære slektninger eller venner rundt oss.
Tronstads første roman skrevet for voksne gav med assosiasjoner til er Linda Olssons «Jeg skal synge deg stille sanger». Der et spesielt vennskap og medmenneskelighet også er en rød tråd i boka.
Boka er lettlest og engasjerer, jeg mener det er verdt å bruke et par kveldstunder i godstolen for å lese denne historien.