Hovedpersonen i boken er en ung mor – og vi hopper mellom mellom nåtid og hennes barndom. Gjennom hele boken står mat sentralt i handlingen, i så stor grad at man kunne sagt «denne boken handler om mat» og den gjør det – den handler om å tilberede, servere, få servert og å spise mat. Men maten er jo mer enn bare næring og en sanseopplevelse – den kommer i følge med noe.
Tenk så mange minner og følelser vi har som er knyttet til mat – og som spenner langt utover maten i seg selv. For eksempel lukten av julemat, eller en rett man bare har fått hos sin bestemor som bringer deg tilbake til et kjøkken med blomstrete gardiner, eller de engelske karamellene på markedet i London, eller den hjemmelagde pizzaen man fikk på lørdager på 90 tallet – eller den overkokte brokkolien man ble presset til å spise som barn, matpakken med vassent knekkebrød og svett ost, middagen en gammel dame har laget som man høflig svelget ned uten å smake, eller den gangen man hadde gledet seg til pannekaker og mannen som stekte dem ble så sint fordi han ikke fikk til å snu dem, at når han omsider hadde fått det til – smakte ikke pannekakene noe godt lenger. Og alle har ekstremt mange minner, gode og dårlige, som er knyttet til mat, som oftest er maten knyttet til en situasjon – og maten kan senere bringe frem minnet eller følelsen fra situasjonen. Det er kjempeinteressant å tenke på!
Men tilbake til Brød og melk, denne virkelig smakfulle boka, her er beskrivelsene av maten og situasjonene rundt den så sanselige, at det nesten føles som man lukter og smaker den selv. Via ulike matsituasjoner fortelles en historie om en liten jente og hennes relasjon til sin mor og ikke minst sin mormor – det er en historie om kjærlighet, omsorgssvikt, ensomhet og et forhold til mat som er så sterkt og etter hvert bikker over til å bli problematisk.
Det er en veldig var og rørende historie, som blir fortalt langsomt – vi får god tid sammen med jenta og hennes mormor på mormorens kjøkken mens de lager mat sammen. Også er det mormorens rispudding da, den har jeg tenkt mye på, jeg har funnet en oppskrift – og kjøpt inn risengryn, så nå venter jeg bare på en passe hustrig søndag så skal jeg lage den til mine barn – sånn er denne boken, den får deg til å tenke på mat og familie.