Gladys er 76 år gammel. En dag går hun inn på lokaltoget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen Swastika midt i Ontario, hvor hun har bodd i mer enn 50 år.
Gladys er 76 år gammel. En dag går hun inn på lokaltoget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen Swastika midt i Ontario, hvor hun har bodd i mer enn 50 år.
Venner, naboer og bekjente spør seg hva som kan ha fått henne til å forlate det etablerte og trygge. Naboene finne etter hvert ut at hun har reist med tog igjennom Canadas endeløse landskaper. Gladys gir ikke lyd i fra seg, men hun blir observert og lagt merke til av mennesker som krysser hennes vei.
På hennes reise med ulike lokale tog går hun av på steder hun kjente fra barndommen for så å reise videre. Hjemme har hun forlatt sin ustabile datter. Hvorfor har hun forlatt datteren og det som er nært og kjært? Hva holder hun egentlig på med?
Etter hvert som man kommer inn i historien viser det seg at Gladys er alvorlig syk og og ønsker ikke å vente på at døden skal komme, men hun legger i stedet ut på en avsluttende togreise.
Mellom 1926 og 1967 sendte myndighetene ut en rekke «skoler på hjul» som brakte kunnskapen til bittesmå samfunn i Canada. Passasjervogner ble bygd om til mobile klasserom. Typisk stoppet skoletogene én uke på hvert sted. Det kunne gå måneder før neste besøk, og i mellomtiden jobbet landsbybarna med hjemmeoppgaver.
Gladys ble født og vokste opp i et skoletog og hun ser tilbake på et levd liv langs jernbanen. Togturen som hun legger ut på er den samme strekningen som skoletoget kjørte da hun var liten jente. I denne romanen blir vi kjent med hennes liv, familie, naboer og gamle venner, men også nye bekjentskaper hun får underveis på denne togreisen.
Mange mil før mørket faller er en roman om store avstander, tilhørighet og vennskap – og om langsomme tog som forener små steder. Det er også en beretning om å slutte ringen i en livshistorie, og om hvordan tilfeldige møter og livets store overganger kan bringe mennesker sammen.
