Jeg likte denne romanen fordi den våger å gå rett inn i det som er vanskelig i familier: brudd, lojalitet, skyld og alt vi ikke sier høyt. Lykke skriver med en skarphet som røsker opp i både samfunn og familieforhold, og viser hvordan vi syr puter under armene på hverandre — ofte i beste mening, men med uante konsekvenser.
Hovedpersonen Ida er samlivsterapeut, men ironisk nok klarer hun ikke å få orden på sitt eget liv. Når sønnen Sigurd plutselig bryter kontakten, opplever hun en sorg som river i alt hun trodde hun hadde kontroll på. For meg fremstår Sigurd som en mann som glir fra morens påvirkning og rett inn i et forhold der samboeren tar over styringen. Jeg sitter igjen med følelsen av at han mister noe av seg selv, at han lar seg styre på en måte som ikke kler en voksen mann med eget ansvar og egen familie.
Samtidig bærer Ida på et livslangt, anstrengt forhold til sin egen mor — en mor som fortsatt kommenterer livet hennes som en indre stemme. Romanen viser hvordan slike mønstre kan gå i arv, og hvordan gamle roller og forventninger fortsetter å prege oss langt inn i voksenlivet. Det er nettopp i dette spennet — mellom det satiriske og det sårbare — at romanen virkelig treffer.
Hvor er de voksne er en roman som får deg til å stoppe opp og kjenne etter. Den utfordrer, provoserer litt, men åpner også for en større forståelse av hvordan vi formes av dem vi kommer fra — og hvordan vi selv former andre. For meg ble dette en bok som ikke bare underholdt, men som også satte i gang tanker jeg tok med meg videre.