«Glemt på en søndag» er Valèrie Perrins debutbok. Den ble utgitt for første gang i 2015 og har vunnet flere litterære priser i Frankrike.
Hun leder leseren ut på landet til den bitte lille byen Milly , som ligger omtrent midt i Frankrike. I Milly møter vi Justine som er 21 år gammel og har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun arbeider på et sykehjem og tilbringer mye tid på å lytte til pasientenes historier.
På sykehjemmet bor Hélène, en snart 100 år gammel elegant kvinne som alltid har drømt om å lære og lese. Som ung jente lærte hun å lese blindeskrift, men har aldri kunnet kunsten å lese bokstaver. Det oppstår et vennskap mellom Justine og Hélène, og gjennom samtaler åpner de seg opp for hverandre. Justine hjelper Hélène med å bearbeide hennes minner om gammel kjærlighet og krigen, mens Hélène oppmuntrer Justine til å konfrontere fortidens hemmeligheter og håndtere tapet som har preget livet hennes.
Midt oppe i alt går det falske telefoner fra institusjonen til beboernes pårørende som melder at deres kjære er død.
Hvem ringer og hva er det som skjer?
Her finner vi parallelle tidslinjer fra 1930-tallet gjennom andre verdenskrig, og videre til 1990-tallet og de påfølgende 20 årene. Vi møter personer hvor deres livsveier krysser hverandre på mystiske måter, fra jødeforfølgelse til traumer, fra løgner og bedrag til en lang rekke komplekse hemmeligheter.
Jeg koste meg med Valéries debutroman. Den er en blanding av humor og nostalgi, og utforsker hvordan fortiden former nåtiden og hvordan uoppfylt kjærlighet kan etterlate dype sår.