Pulitzerprisvinnende Demon Copperhead, fritt etter Dickens’ David Copperfield, er en fortelling som både fillerister, opplyser og underholder. Det er en kompleks og rasende roman om institusjonell fattigdom og rusavhengighet, som rommer dyp kjærlighet og brutale tap, men også håp – og i begivenhetenes sentrum står en ukuelig gutt man sent vil glemme.
Vi befinner oss i det amerikanske kullbeltet på åttitallet, når Demon Copperhead blir født i ei husvogn i Virginia. Mora er 18 år gammel og så rusa at hun ikke helt får det med seg, faren er død. En oppvekst mot alle odds følger, hvor Demon veksler mellom å få være barn hos familien Peggot i nabohuset, og å prøve å hjelpe sin mor med å fikse livet. Han er imidlertid ikke gammel når dramatiske hendelser sender ham inn i en spiral av likegyldige barnevernskonsulenter, grusomme fosterhjem og ulovlig barnearbeid. Men Demon er en smarting og en sann overlever, utstyrt med skjulte talenter som gang på gang er med på å få ham ut av knipa.
Et gjennomgående tema er den mye omtalte opioid-krisen, som har tatt livet av en halv million mennesker i USA – hvor spesielt den aggressive og feilaktige markedsføringen av OxyContin som et ufarlig preparat, er sentral. Heller ikke kullgruveselskapene som la både natur og samfunnsstrukturer øde, slipper unna. Man kjenner tydelig forfatterens harme over tingenes tilstand, men også kjærlighet til et område mange elsker å hate – og vi blir godt kjent med en region som tidligere stort sett har blitt nedlatende og stereotypisk fremstilt, bebodd av såkalte hillbillies og rednecks.
Til tross for dyster tematikk, driver en handlingsspekket historie leseren videre, og Demons reise mot voksenlivet er noe man vil være med på. Man får til og med humre en god del på veien! Den som leser Demon Copperhead får garantert smadret noen fordommer, og kanskje også en større forståelse av det polariserte USA. Men ikke minst: en opplevelse av framifrå litteratur.