Tiden skrus så et års tid tilbake. Elena Richardson er uhyre tilfreds med tilværelsen; hun og mannen har fire flotte tenåringsbarn, gode karrierer og bor i et perfekt nabolag. De følger reglene og har alt på stell, og er selve innbegrepet på vellykkethet. I sin utmerkede oppdragelse har Elena lært at man skal dele på godene, og leier derfor til en billig penge ut en leilighet familien disponerer til folk hun anser ikke å være like heldige som dem.
Hit flytter kunstneren Mia og hennes datter Pearl. De er vant til å leve fra hånd til munn og blir aldri lenge på et sted. Imidlertid blir de værende i Shaker Heights når Pearl fort finner seg til rette i lag med Richardson-barna, og Mia blir overtalt av Elena til å være hushjelp hos dem. Men Mia er alt husfruen ikke er: Hun følger lidenskap fremfor regler, og er hakket for gåtefull for Elenas smak. Når de to havner på hver sin side i en sak som omhandler foreldreretten til et forlatt barn, blir Elena besatt av å avsløre Mias hemmeligheter – noe som får dramatiske og høyst uventede konsekvenser.
Gjennom en allvitende forteller får vi synsvinklene til alle karakterene servert. Moralske dilemmaer står i kø, og romanen glitrer i måten den viser hvordan ulike livshistorier og overbevisninger kolliderer i håndteringen av disse. Begrepet pageturner kommer også til sin rett her, da spenningen er så nennsomt oppbygd gjennom de drøyt 300 sidene, at man rett og slett bør være forberedt på å lese til man er ferdig. En bok både til ettertanke og til å kose seg med!