Natalie Heller Mills har et perfekt liv, og er skikkelig god på å leve det. Sammen med cowboyektemannen Caleb og deres tallrike ungeflokk, bor hun på pittoreske Yesteryear ranch i Idaho, hvor hun omfavner tradwife-livsstilen til det fulle. Derfra pøser hun ut en stadig strøm av idylliske scener hvor kristent familieliv, dyr og hjemmebakst er i fokus, til sine millioner av følgere på sosiale medier. Hva så om Natalie er full av mindre fromme, dog undertrykte, impulser, og at Yesteryear-maskineriet egentlig drives av barnepiker og assistenter, med flust av moderne fasiliteter? Det følgerne ikke vet, har de ikke vondt av.
Når Natalie en morgen våkner under et rufsete sengeteppe, i et iskaldt hus uten strøm, skjønner hun ingenting. Huset ligner på hennes hus, men er helt feil; alle barna i fillete klær ligner på hennes barn, men ingen av dem er det. Eller..? Mannen som jobber i åkeren er da vitterlig Caleb, men det milde og litt tafatte vesenet hans har veket for en skremmende hardhet. Hun synes å ha havnet på 1800-tallet, og lurer ironisk nok på om det hele er en grotesk spøk. Noe er i alle fall sikkert – hun må komme seg vekk, koste hva det koste vil.
Historien veksler mellom «fortiden», som refererer til Natalies moderne influenserliv, og «nåtiden» hvor hun sitter fast i nybyggertilværelsen på 1800-tallet. Stadig mer av bedraget Natalie har drevet med som influenser rulles opp, det ene mer sjokkerende enn det andre. Fortellingen har et snertent humoristisk tilsnitt av det heller mørke slaget, og leker dessuten med elementer fra skrekk, scifi og psykologisk thriller. Sånn sett kan man ta seg i å lure på hva det er man faktisk leser, men trådene samles til slutt.
Yesteryear er et kraftfullt innlegg i en høyaktuell diskusjon om kjønnsroller og nettkultur. Om det er influenserne selv eller følgerne deres det harseleres mest med i boka er vanskelig å si, men at den toucher brennbart materiale er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at den trigger leselysten!