Sokcho er en badeby i Sør-Korea nær grensa til Nord-Korea. Vi møter en kvinne i midten av 20-årene, hun jobber som resepsjonist på et slitent hotell i byen. På vinteren er det langt mellom overnattingsgjestene. En kveld kommer det en ny gjest, en fransk tegneseriekunstner som er på jakt etter ny inspirasjon. Et usikkert og litt keitete forhold utvikler seg mellom de to.
Den unge kvinnen tar franskmannen med på tur i Sokcho og områdene rundt byen, så han får se både dramatisk natur og den strengt bevoktede grensen til Nord-Korea. Til hennes fortvilelse viser han liten interesse for henne og det hun prøver å fortelle om landet og området.
En dag hun rengjør rommet hans på pensjonatet, sniker hun seg til å se på alle tegningene og skissene som ligger overalt inne på det lille rommet. Hun lar seg fascinere av tegningene hans. Etter hvert som hun forstår mer av franskmannens kunstneriske visjon, går det opp for henne at hun at hun må gå mer drastisk til verks dersom han skal få øynene opp for henne. Men er det egentlig det hun ønsker?
«Vinter i Sokcho» er et intenst og forførende, men også uhyggelig kammerspill, der vi ikke helt vet hvor vi har de to hovedpersonene.
Tre gode grunner til å lese boka :
- Den er skrevet av en ung forfatter og stemme som har blitt internasjonalt anerkjent på rekordtid.
- Det er en kort og kraftfull roman satt til Korea.
- Klokt skrevet om flerkulturell identitet og tilhørighet, kommunikasjon, språk og kulturforskjeller.
En lettlest og fin liten roman å starte leseåret 2024 med. Jeg gleder meg allerede til å lese forfatterens andre bok som er oversatt til norsk, «Pachinko-kulene».
Godt nytt leseår 2024 alle sammen!