Det er noen år siden sist vi møtte disse rollefigurene, og det bærer de også preg av – det er aldrende herrer med stokk og krykke som gjør vei i vellinga her, og viser at man absolutt ikke skal undervurdere pensjonerte sluggere.
Fortellerstemmen innehas av Erik Ponti, en karakter som fungerer som et slags alter ego for Guillou selv, og det er ikke alltid godt å si hvor virkeligheten slutter og fantasien tar over i denne romanen. Her får høyst reelle forfattere, politikere og mediehus så hatten passer, innimellom bokens opprinnelige, oppdiktede plott: hva skjedde egentlig når et helt chapter av Hells Angels ble myrdet i eget klubbhus? Politiet mener det var et gjengoppgjør, men Ponti aner ugler i mosen når han begynner å grave i saken.
Hans gamle venn Hamiltons plutselige tilbakekomst til Sverige kompliserer saken ytterligere, først og fremst ved å fremstå gåtefull i seg selv, men også ved at han bringer både nye og gamle krimsaker til torgs, som de to kameratene bryner seg på i fellesskap – og vi tas med på en litterær reise som tar oss snart hit, snart dit, i en runddans mellom fortid og nåtid. Dette, som jo fort kunne blitt et salig rot, er i stedet så elegant sammenføyd at det er en fryd. Krydret med mye humor og drivende spenning, er det akkurat slik gode historier skal fortelles!