Er du en av dem som husker «Tordivelen flyr i skumringen»? Husker du lørdagsbarnetimen med denne historien som formelig grep tak i deg med sin magiske realisme? Da jeg leste «Når alle klokker har stanset» fikk jeg tidvis samme følelse.
Det var noe med denne klokken som stopper og tilsynelatende varsler mord.
Også var det noe med stedsnavnene. Det er ikke de samme, men det er noe med ordlyden i dem som ga meg assosiasjoner; Ekshärad, Yggenes.
(Ringaryd i Tordivelen)
Vi skal til bok nr 6 bok i Hagfors-serien.
Det er like før premieren på årets bygdeteater, en forestilling om den legendariske og sagnomsuste urmakeren Johan Tinglöf.
Tinglöf var urmaker og smed i Värmland, født i 1751. Da han var 21 år, fikk han i oppdrag å lage et urverk til tårnet på Ekshära kirke. Da han skulle få betalt, fikk han mye mindre enn avtalt. Tinglöf skal da ha sagt at på hans dødsdag skulle klokken stoppe. Da han døde 40 år gammel, stoppet helt riktig kirkeklokken. Det sies at den dag i dag hender det uforklarlige ting på steder og gjenstander han har hatt tilknytning til. Den ubrukelige kirkeklokken ble senere flytte til en husmannsplass og på 1990–tallet fikk man i gang uret igjen. Dette kan du lese mer om på det svenske digitalmuseets nettsider.
Så begynner uhyggelige ting å skje. Først forsvinner en av skuespillerne, en ung jente. Noen dager senere blir hun funnet druknet i Klaraälven. Ikke lenge etter blir en ung mann, også han med en rolle i skuespillet, skutt hjemme i sin egen hage. Så blir enda en jente drept på gårdsplassen der hun bor. Alle blir drept på ulik måte, men alle har tilknytning til bygdeteateret. Og klokken til Johan Tinglöf slår.
Det må være en sammenheng mellom drapene. Har det med teateret å gjøre? Er det en kobling i drapsmetodene? Er det en annen kobling mellom ofrene? Hva er motivet? Har det i det hele tatt noe med klokken å gjøre?
Vi følger etterforsker forfatterens etterforsker, Petra, og hennes kolleger på morderjakt og hverdagsliv. Den normalt så engasjerte journalisten Magdalena er fortsatt en del av historien. Men denne gangen henger hun ikke med. Hun siger stadig dypere inn i en depresjon uten at hverken familien eller arbeidsplassen fanger opp det som er på vei til å skje.
Det å følge hverdagen til bokas aktører gjør historien ekstra troverdig og menneskeskildringene er gode. Dette, sammen med at Schulman tar opp samfunnsaktuelle problemer, samtidig som hun skriver spennende, er det som gjør at boka har fått veldig god mottagelse i hjemlandet. Ingen grunn til at den ikke skille bli like godt mottatt her på berget.
Også var det denne klokka da – som etter sigende varsler mord. Spooky greier.
Passer for deg som liker en god svensk krim, gjerne fra jordnære områder i Värmland.