For et år siden forsvant 12 år gamle Mattias. Klær og sykkel har blitt funnet. Det lokale politiet konkluderer med at det var en ulykke. Moren har derimot aldri sluttet å lete.
Dette er utgangspunktet for Ninni Schulmans nye krimserie, Siljan-serien. Året er 1982. En tid uten de digitale hjelpemidlene vi har i dag. Ingrid Wolt er en tidligere etterforsker, men som også er straffedømt. Nå er hun nylig løslatt og flytter til bygde Våmhus i Dalarna for å starte et nytt liv.
Det er vanskelige å få jobb, men når hun ser et oppslag på butikken om en forsvunnet gutt, finner hun ut at hun kan start opp som privat etterforsker. Det tar det ikke lang tid før Mattias sin mor kontakter henne. I sin etterforskning finner Ingrid Wolt et lokalsamfunn med rett så mange mørke hemmeligheter midt i idyllen. Samtidig er hun vel vitende om at hun sitter på en stor hemmelighet selv; Hvorfor er hun straffedømt? Hva er hennes historie?
Ninni Schulman er en av mine favoritt krimforfattere. Hun er god på skildringer av miljøer og relasjoner. Som vi lekte er en litt nedpå krim uten voldsomme utbroderinger av kriminelle handlinger.
Likevel har den et fint driv. Vi kan plassere boka i krimsjangeren Slow Crime.
Krim er en sjanger som stadig utvikler seg og tar mange retninger. Det skal finnes så mye som ni ulike typer krim. True crime er veldig i tiden, altså krim basert på sanne hendelser. Slow crime ser vi mer og mer av. Den kan være like intens og spennende, men den er ikke så utbroderende i grufullheter. Jeg velger å oversette det med nedpå krim. Kanskje kan man hevde at her tas sjangeren tilbake til sine røtter, men i en ny drakt som trygt står på egne ben.
Boka minner meg litt om Fjällbacka-serien til Camilla Läckberg, så liker du Läckbergs bøker, så er sjansen stor for at du liker denne.