Ikke hadde jeg trodd at en tur rundt Mjøsa, litt utenom allfarveien, kunne by på sånn en leseopplevelse. Jeg digga boka fra første linje.
Forfatter Bjørn Hatterud er fra Veldre i Ringsaker. Han er kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. I tillegg ble han født med klumpfot og han sto tidlig fram som homofil. Tidligere enn en del av omgivelsene var klare og rause nok for. Veldre var en god bygd å vokse opp i. Men hans nedsatte funksjonsevne skulle by på utfordrende operasjoner med dertil utfordrende resultater. Og hans åpenhet ble ikke like godt tatt imot.
En trimma moped ga han muligheter for hans første turer bort fra bygda. Som 21 åring flytta han til Oslo, hvor han fortsatt bor. Likevel sitter stedet man er født og oppvokst på fortsatt i. Man kommer liksom aldri helt bort fra det.
Jonas Bals i Klassekampen skrev i sin anmeldelse av boka at det å føle tilhørighet, kjærlighet og stolthet til en plass, og samtidig ha et behov for å forlate den, er ikke bare lett. Men du verden så god litteratur det bli av det!
Dette er en bok om minner i mange lag. Det er en bok med refleksjoner og tilbakeblikk. Det handler om de gode tingene og det handler om de mindre gode tingene. Det handler om å være annerledes. Det handler om bygd og by. Det er personlig og nært, og mor er med på tur i minnereisen.
Boka er unik, og skulle man sammenligne den med en annen bok, så faller tankene mine på Abid Rajas Min skyld. Ikke at de hadde et likt liv, men det er noe i ærligheten, refleksjonene og stemningen i boka. Den gir menneskekunnskap. En bok alle burde lese
- Dette er bare noe helt for seg selv, sa Geir Vestad i HA. Det er jeg helt enig.
Takk for at jeg fikk bli med deg på denne reisen Bjørn Hatterud