Vakker roman om livet og døden

«De nærmeste naboene mine er ikke redd for noe. De har ingen bekymringer, forelsker seg aldri, biter ikke negler, tror ikke på tilfeldigheter, avlegger ingen løfter, lager ikke lyd, er ikke medlem av folketrygden, gråter ikke, leter aldri etter nøklene sine, brillene sine, fjernkontrollen, barna sine eller lykke. […] De er døde. Det eneste som skiller dem fra hverandre, er tresorten kisten deres er laget av: eik, furu eller mahogni.»

Sånn starter fortellingen om Violette Toussaint, tidligere bomvokter – nå vokter av en gravlund i Brancion-en-Chalon, midtveis mellom Paris og Marsielle. Violette vokste opp i ulike fosterhjem før hun forelsket seg hodestups i Phillipe Toussaint og flyttet inn hos ham i ung alder. Vi møter Violette som nå bor alene i huset ved gravlunden og lever et tilsynelatende rolig og udramatisk liv, før et besøk av en politietterforsker røsker i hele hennes tilværelse. Violette tar oss med tilbake til begynnelsen av sin egen historie – en historie med store gleder og sorger, fortalt med vakre ord og formuleringer, kunnskap og livserfaring som til sammen skaper en fin leseopplevelse. Historien om Violette er fascinerende og byr på stadig nye vendinger og mysterier som gjør det vanskelig å legge romanen til side før den er helt ferdiglest.

«Å vanne blomster om kvelden» er den franske forfatteren Valérie Perrins andre roman og den første oversatt til norsk. Romanen har vunnet flere priser og blitt enormt populær i mange land. Perrin har ga ut sin tredje roman «Trois» i fjor og sier i et intervju at hun nå vil starte på et manus som tyder på at det også kan komme en film eller tv-serie basert på historien om Violette, inspirert av tv-serien «Mi briljante venninne».

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen bibliotek