«Folk som hater lokalhistorie» gir et varmt, humoristisk og treffende portrett av ulike typer mennesker i Stor-Elvdal og deres historier. Vi møter Gunn, som vender hjem til ei bygd der både mennesker og relasjoner har forandret seg. Gamle vennskap, familiebånd og historier fra fortida dukker opp igjen, og hendelser som en gang ble «gjemt» og lagt i en skuff, må tas fram og ses på med andre øyne. Fortellingen handler om tilhørighet, identitet og relasjonene som binder mennesker sammen, selv når årene og avstanden har skapt skiller.
Romanen beskrives som et humoristisk bygdeportrett og en kollektivroman som skildrer avstanden mellom dem som dro ut i verden og dem som ble igjen. Med humor, ironi og skarpe observasjoner tegner forfatteren et raust og gjenkjennelig bilde av bygdelivet, med alle dets særegenheter og utfordringer. Med en fin balanse mellom humor og alvor skildres livet på bygda på en måte som både underholder og berører. En bok som kan få leseren til å le, nikke gjenkjennende og reflektere over hva et hjemsted egentlig betyr.
Med en fin balanse mellom humor og alvor, og et fargerikt persongalleri, er dette ei bok som passer perfekt til høstens lesestunder.
God lesning!